Tre måter å koble kronen og distansen til tannimplantatet på

Vi har alle hørt om tannimplantater, men når det kommer til strukturen til tannimplantater, anslås det at mange ikke vet så mye om det. Tannimplantater er faktisk ikke et helt implantat, men består av tre deler: rot, abutment og krone. Forbindelsen mellom kronen og distansen er et viktig trinn i implantatoperasjonen. Kvaliteten på forbindelsen spiller en nøkkelrolle i implantatets suksess eller fiasko, så hvordan er kronen og distansen til implantatet koblet sammen?

Det er tre typer vanlig brukte tilkoblingsmetoder:

(1) Liming: Bruk sinkfosfatsement, selvherdende harpiks osv. for å feste overbygningen til implantatets distanse. Hvis protesen også integreres med overbygningen på dette tidspunktet, vil det dannes en fast krone- og brorestaurering. Fordelen med denne koblingsmetoden er at den er enkel å betjene og har god retensjonseffekt. Ulempen er at når et problem først oppstår, må restaureringen destrueres før den kan demonteres.

(2) Boltforbindelse: Den øvre strukturen er festet til implantatabutmentet med prefabrikkerte bolter. Pasienten kan ikke ta den av og bære den på egen hånd. Den kan fungere som en fast protese. Når det oppstår problemer, kan legen fjerne det, og det kan fjernes med jevne mellomrom for en grundig tannkjøttrens.

(3) Avtakbar tilkobling: Protesen oppnår retensjonskraft med doble kroner, ulike fester (stangklips, boltkanal, kuleklemme), magnetiske fester osv. Pasienten kan bære den på egen hånd for å bli en avtagbar protese. En del av holderen må ofte fortsatt festes til distansen på en fast måte.